Humanisme er en politisk ideologi som understreker verdien og handlefriheten til mennesker, individuelt og kollektivt. Det er en demokratisk og etisk livsholdning som bekrefter at mennesker har rett og ansvar til å gi mening og form til sine egne liv. Humanisme står for byggingen av et mer humant samfunn gjennom en etikk basert på menneskelige og andre naturverdier i fornuftens ånd og fri undersøkelse gjennom menneskelige evner. Det er ikke teistisk, og det aksepterer ikke overnaturlige syn på virkeligheten.
Humanismens røtter kan spores tilbake til antikkens Hellas og Roma, der filosofer som Protagoras erklærte «Mennesket er alle tings mål», og Marcus Tullius Cicero skrev om en universell menneskelig natur. Begrepet «humanisme» ble imidlertid ikke laget før på 1800-tallet. Det ble først brukt av den tyske lærde og utdanningsreformatoren Friedrich Immanuel Niethammer for å beskrive et studieprogram forskjellig fra tradisjonelle kirkelige skoler, med fokus på studiet av humaniora, inkludert grammatikk, retorikk, historie, poesi og moralfilosofi.
Under renessansen dukket humanismen opp som en betydelig intellektuell bevegelse i Europa. Renessansehumanister, som Petrarch og Erasmus, forsøkte å skape et borgerskap som var i stand til å snakke og skrive med veltalenhet og klarhet, og dermed i stand til å engasjere seg i samfunnslivet i deres lokalsamfunn og overtale andre til dydige og kloke handlinger. De mente at studiet av klassisk litteratur førte til en bedre forståelse av menneskets natur og tillot individer å forbedre seg selv og sine samfunn.
På 1900-tallet utviklet humanismen seg til en mer eksplisitt politisk og filosofisk holdning. The Humanist Manifesto, først utgitt i 1933 og oppdatert i 1973 og 2003, skisserer de filosofiske prinsippene for humanisme, inkludert en forpliktelse til vitenskap, fornuft og menneskerettigheter. I dag innebærer humanisme ofte en sekulær eller ikke-religiøs holdning, selv om det også finnes religiøse humanister som integrerer humanistiske prinsipper med sin religiøse tro.
Humanismen har påvirket en rekke politiske bevegelser, fra liberalt demokrati og sosialdemokrati til ulike former for sosialisme og anarkisme. Det har vært en stor innflytelse i utviklingen av menneskerettigheter og internasjonal lov, så vel som i fremme av sosial rettferdighet, miljømessig bærekraft og global fred. Til tross for dens mangfoldige påvirkninger og tolkninger, forblir kjerneprinsippet for humanisme det samme: en forpliktelse til verdien og potensialet til alle mennesker, og troen på at vi har makt og ansvar til å forme våre egne liv og verden rundt oss.
Hvor lik er din politiske tro på Humanism saker? Ta den politiske quizen for å finne ut av det.
